|
Området
 Tingvoll kommune ligger på Nordmøre, som er den
nordligste delen av Møre og Romsdal fylke. Innenfor en
radius på vel 50 km i luftlinje fra kommunesenteret i Tingvollvågen
finner vi byene Kristiansund og Molde, samt regionsenteret Sunndalsøra.
Areal: 337 km2
Strandlinje: 162 km
Høyeste fjelltopp: Smisetnebba 1.175 m.o.h.
Folketall: 3.140 pr. 1.1.2002
Kommunesenter: Tingvollvågen med ca. 1.100 innbyggere
Folk som bor i Tingvoll kommune kalles Tingvollgjeldinger.
Ytre del av kommunen kalles Straumsnes, mens vi i midtre deler
har bygdene Gyl, Torjulvågen og Vågbø. Innerst
ligger Meisingset.
Tingvoll kommune er en vel 5 mil langstrakt kommune avgrenset
av djupe fjorder på begge sider. Halvparten av landarealet
er produktiv skog, og de høyeste toppene inn mot Sunndalsgrensa
stikker så vidt over 1000 meter. I ytre strøk faller
toppene ned mot 500 meter. De fleste bygdene og størstedelen
av jordbruksarealene ligger på lavereliggende eid på tvers
av halvøya. Tingvollvågen ligger midt i kommunen,
og omtrent midtveis mellom Sunndalsøra og Kristiansund.
I tillegg til sentrale kommunale funksjoner, finnes det her videregående
skole, forskningsinstitusjonen Norsk senter for økologisk
landbruk, møbelstoffprodusenten Sellgrens veveri og et
variert vare- og tjenestetilbud.
Kommunen ligger i "midtre strøk" av fylket,
og har derfor gunstige klimaforhold. I de sørvestvendte
lauvskogsliene mot Tingvollfjorden finnes noen av fylkets mest
verneverdige edellauvskogsområder, det vil si skoger med
alm, hassel og andre varmekjære trær og planter.
Flere plantearter har sin nordgrense i verden i disse områdene.
Verdens nordligste eikeskog ligger på Eikrem.
Kommunestyret har 25 representanter, og er ledet av ordfører
Kristin Sørheim fra Senterpartiet. Her kan du sjekke ut
hele den politiske organiseringen.
Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter nesten 20% av de yrkesaktive
i Tingvoll. 30% jobber innen industri og håndverk, mens
50% er sysselsatt i privat og offentlig tjenesteyting. Kommunen
er største arbeidsgiver, mens den største private
er Hydro Aluminium Sunndal med nesten 100 ansatte i Tingvoll.
Det er også noe pendling til og fra Kristiansund og andre
nabokommuner.
Tingvoll er også selverklært økokommune.
Dette betyr at kommunen forplikter seg til å utvikle et
samfunn som er i vesentlig bedre balanse med natur og miljø enn
det som er tilfelle i dag. Hensynet til en bærekraftig
utvikling skal vektlegges i all planlegging og i alle avgjørelser
og virksomheter. Samtidig skal innbyggerne trekkes med i planlegging
og samfunnsutforming i større grad enn det som er lovpålagt.
Reiselivet er sparsomt utbygd. Det betyr at du ikke finner store
hoteller her, men i stedet for muligheter til å leie eller
bygge en hytte ved sjøen, fiske på fjorden eller
rusle rundt i det mangfoldige og rike natur- og kulturlandskapet
vårt.
Fra Tingvollvågen trenger vi vel 45 minutter til Kvernberget
og vel 60 minutter til Årø lufthavn, begge stamflyplasser
med flere avganger daglig til de største byene i Norge.
Europaveg 69 (kyststamvegen mellom Bergen og Trondheim) går
på tvers av kommunen i ytre del. Fra Kristiansund går
riksveg 70 over Tingvollhalvøya til Sunndalsøra
og Oppdal. Her er det flere daglige bussavganger til og fra jernbanen
på Oppdal.
Ting å se / Ting å gjøre i Tingvoll kommune
Årsundøya og Langøya:
Ytterst i Tingvoll kommune ligger Årsundøya og naboøya
Langøya, ca. 5 minutter med båt i fra fastlandet. Årsundøya
er størst av øyene og har en strandlinje med sandstrender,
steinete viker og flotte svaberg. Frodig skog og utmark der vill-sau
og bufe går fritt, gir øya et flott kulturlandskap.
Det er rik og variert natur med alt fra skogbevokste åser
til lune intime viker. Det er i dag ett gårdsbruk med 5
fastboende mennesker på øya. Beboelse kan dokumenteres
helt tilbake til steinalderen ved funn av redskap og gjenstander.
Vikingene gravla sine krigere på øyene etter slaget
på Rastarkalv. Under 2. verdenskrig var det tyskernes tur
til å okkupere øya. De bygde bl.a. Årsundøya
kystbatteri. Driverne av Årsund gård har utleiehytter
på østsiden av øya, og der er det også gjestebrygge
med strøm og vatn for tilreisende båter. Det finnes
en lekeplass for barn og grill-plass for besøkende. Det
offentlige fri-luftsområdet sørvest på øya
er et eldorado for båtfolk. Der er det flotte badestrender
som er verdt et besøk.
Omvisning på Kystbatteriet og transport til/fra øya
kan avtales på tlf. 71532737/mobil 91197104.
Straumsnes bygdemuseum:
Museet ble stiftet i 1921 av folkeminnnegransker og lærer
Edvard Langset (1867-1924), og inneholder hans samling av historiske
ting. Museumsbygget "Minna" ligger på Grimstad
i Straumsnes. Straumsnes bygdemuseum er et gardsmuseum i vid
forstand. Museet eier den gamle husmannsplassen "Haugen" hvor
det ble drevet butikk på Kanestraum. I en årrekke
var det drevet handel i området og det er den delen det
er lagt vekt på. 6 gamle bygninger er senere flyttet til
Haugen, bl.a. et fjøs med kornlåve, ei
smie og eldhus, stabbur og prestestue. Museet har ei betydelig
samling av tekstiler og har museet har tatt vare på gamle "Strømsnessets
almueboksamling" som inneholder 800 verdifulle gamle bøker.
Museet eier eller flere gamle bygninger på Grimstad, og
har flere Geitbåter av ulik størrelse. Museet har
ulike tilstelninger sommertid og det er mulighet for å få omvisning.
Bautasteiner på Aspa:
Det er tre bautasteiner på Aspa. En stein er ca. 6. meter
høy, mens to er litt lavere. Vi kjenner ikke til funksjon
og formål til bautasteinene som sannsynligvis er fra før
Kristus. De har sannsynligvis hatt funksjon i en eller annen
gudedyrkelse. Bautasteinene ble i 1997 kåret til Tingvoll
kommunes kulturminne. I nærheten av bautasteinene er det
gravhauger som sannsynligvis er fra jernalderen, 500-1000 år
etter Kristus. Stedet Aspa har også en rik historie. Her
holdt en av de mektigste ætter i senmiddelalderen til. Ætta
hadde sterke forbindelser til Erkebispesetet i Nidaros, og var
på Olav Engelbrektsons side da han flyktet fra Norge i år
1537.
Eikeskogen i Straumsnes:
Boksaspa og Eikrem i Tingvoll har verdens nordligste større
bestander av eik. Navnet Eikrem er trolig 1500-2000 år
gammelt, og kanskje det nordligste stedsnavnet i Norge som er
avledet av eik. Eika kom til Norge for vel 8000 år siden,
hadde sin største utbredelse i yngre steinalder og bronsealder.
Dagens eikeskog kan ha vært i Tingvoll i mange tusen år,
og det er derfor naturlig at vi har 5 eikeblad i kommunevåpenet
for Tingvoll. Eikeskogen på Boksaspa er foreslått
vernet som naturreservat,
mens det større kulturlandskapsområdet på Eikrem
best kan forvaltes gjennom aktivt landbruk og bevisst skjøtsel.
Eikebestandene på Eikrem var trolig uthogd på begynnelsen
av 1800-tallet i forbindelse med eksport av tømmer til
skipsbygging. Det står noen få trær med stammediameter
80-100 cm, og disse synes å være bortimot 200 år
gamle. Vi har derfor ingen skikkelig gamle eiketrær i området,
jf. utsagnet om at "Eika lever i 500 år, og dør
i 500 år". Det har ikke vært noen større
bruk av eik fra dette området i nyere tid. Men bestanden
er voksende, og med framtidsrettet pleie kan både naturmangfold
og lokal verdiskaping få glede av eika i Tingvoll.
Muséet i Tingvollia:
En avstikker fra riksveien fører deg opptil museet i Tingvoll.
Tunet er utskilt fra den gamle garden Lia, i dagligtale Tingvollia.
Tingvoll museum er et særpreget og levende museum. Prinsippet
er så visst ikke "Se, men ikke røre!".Tvert
i mot, her skal du oppleve, og gjerne være med og gjenskape
aktiviteter fra historien. Du lærer å sette fyr uten
fyrstikker, bli med på utmarksturer, studere våre
damanlegg og se utnytting av vannmotorer eller hestevandring.
En rundtur viser deg oppgangssag, kvern, skole og kommunesal,
smie, stabbur og butikkutstyr av alle slag.
Tingvoll kirke:
Tingvoll kirke ligger høyreist og mektig ved fjorden.
Steinkirken i romansk og gotisk stil ble bygget for over 800 år
siden som fylkeskirke. Runesteinen i korveggen forteller at Gunnar «gjorde
dette huset». I veggene er det et omfattende gangsystem,
muligens til liturgisk bruk, noe som er enestående for
kirkebygg i Norden. En utvendig balkong utvendig høyt
oppe på korveggen gjør også kirken spesiell.
Interiøret er rikt. Prekestolen er fra senrennesanse med
figurer i særpreget spansk barokk. Altertavle og et epitafium
er skåret i barokk. Andre stilarter og perioder er også representert.
I kirkeskipet fins kalkmalerier fra middelalderen, og våpenhuset
har innvendige barokkdekor. I våpenhuset fins det flere
monumenter med spesielle innskrifter og utsmykking. Kirketunet
er valgt til kommunens tusenårssted, som et tegn på at
området har vært et viktig samlingssted gjennom århundrer.
Om sommeren er det gudstjeneste annenhver søndag. Sommerkonsertene
holdes hver lørdag kl. 17.00. Kirken står åpen
om sommeren i vanlig arbeidstid. Omvisning kan avtales.
Gravhaugene på Røttingsnes:
Gravhaugene på Røttingsnes er det største
gravhaugfunnet i Tingvoll. Gravene som ble gravd ut i 1910 av
arkeolog Karl Rygh, er i fra ca. 800 etter Kristus. Rygh undersøkte
i alt 8 graver. Gravene inneholdt bl.a.: steikepanne m/skaft,
linhekle, handteinshjul, flere knivblad, et stykke av et sigdblad,
bruddstykke av ei saks, fire-sida hein, et stykke flint, skålforma
spenner av bronse med nåler av jern og 27 glassperler.
Av levninger ble det kun funnet et kjakebein med noen tenner.
Det ble også funnet en bronsenøkkel, ei øks
av jern, reimspenne av jern, rester av både en skjoldbue
og en sverd-slire. Man fant også rester av båter
i gravene, som de døde ble gravlagt sammen med. Det er
nokså sikkert at grav nr. 5 var ei kvinnegrav, ut i fra
de funnene som ble gjort der, med bl.a. steke-panne, saks og
linhekle. Menneskelig aktivitet på Røttingsnes går
imidlertid mye lenger tilbake enn gravfunnene dokumenterer. Røttingsnes
er den eneste steinalderboplassen vi kjenner i Tingvoll fra yngre
steinalder (ca. 2000 år før Kristus.) Boplassen
kom fram under nybrottsarbeid i 1922.
Hellemalingene ved Honnhammaren:
Ligger på Honnhammer 7 km øst for Tingvoll sentrum.
Bergmalingene er ca. 5000 år gamle, og viser den gamle
veide-mannskunsten på sitt beste. Tegningene hører
til en eksklusiv gruppe bergkunst som er malt (tegnet) på fjellvegger
og i huler, og som er svært sjeldne. Bergmalingene viser
tegninger av elg, rein og laks. Selv om tidens tann merkes, må vi
likevel undres over at fargen kan holde seg så lenge. Det
er ingen som i dag vet med sikkerhet hvordan menneskene i yngre
steinalder kunne lage slike tegninger med en slik holdbarhet.
Vi tror at steinaldermenneskene malte motivene på berget
for å få makt over dem, og på magisk vis forbedre
fangstresultatet.
Kilde er Tingvoll
kommunes hjemmeside og her finner du en
annen lokal nettportal
|
